Morgenlogistikk

Bro bro brille, klokka ringer 6. Jeg kan ikke huske sist jeg sov til 11. Men det er ikke så viktig når den ringer, for vi har som regel allerede fått minst ett urolig barn opp i sengen for en halvtimes tid siden. Minst. Den ene av jentene sover så godt at hun ikke vil stå opp. Det ender med ”tvangsoppstandelse”.

På en god dag blir vi alle liggende og slumre et kvarters tid og våkner sammen. På en dårlig dag starter dagen med et brøl.

Vi går inn på kjøkkenet, minstemor får en porsjon grøt, og storesnuppene en brødskive. Nesten-fireåringene skal gå selv til barnehagen, så det gjelder å få opp blodsukkeret for å slippe å bli  monstermamma med monsterbarn som uler som sirener og bæres under armen til barnehagen. Jeg smører matpakker. Pappan spiser sammen med barna, og står for det daglige tran og juice ritualet med høytidelig utvelgelse av skje og prioritering av rekkefølgen mellom jentene.

Så er det inn på badet. Badet er sånn ca 1,5x1,5 meter og inneholder potte, vaskemaskin,  dusjkabinett og håndvask samt benk med plass til tre barn når de skal pusse tennene, og det holder 25 varmegrader. Takk og lov er doen på et rom for seg selv! Tre barn skal kle på seg her inne ved hjelp av en voksen (pappan har nå tatt med seg bikkja ut på morgenturen). Nå som det er vinter vil ikke jentene  skifte andre steder enn det varme badet, og jeg skjønner dem godt. Nesten-fireåringene kler på seg det meste selv. Ettåringen vil gjerne klare selv. Jeg blir svett og stanger hodet i vasken.

Etter noen diskusjoner om de er rosa nok i tøyet, og hvorfor hårbørsten er svart, hvem som får bruke hvilken hårspenne, og hvem som klarer å spytte ut tannkremen (tvillinger har nemlig ikke bestandig tilegnet seg de samme ferdighetene til en hver tid…) er det på tide å forlate badet. Det er som regel nå, etter at de har fått utlevert hver sin fluortablett allerede er stappet i munnen, at jeg kommer på at minstemor ikke har fått astmamedisinen sin. Den skal hun helst ha FØR tannpussen. Shit au. Medisin gis, og det er ikke bare den ene typen, siden det er vinter. Den ene av nesten fireåringene hyler nå fordi hun fikk litt vann på sokken. Den andre hyler. Hvorfor aner jeg ikke. Det er så mye bråk på 2,25 kvm badet at jeg ikke har plass til noen forklaring i hodet. Pappan kommer inn fra turen med bikkja og lurer på hva alt bråket skyldes.

Ut av badet. Legger en lilla vinterdress i hver sin ende av gangen. Den rosa dressen til minstemor på midten. Finner frem luer, votter og refleksvester fra kurven. Hun som har mønster på dressen har mønster på lua og merker på vottene sine. Hun som ikke har mønster på dressen har også det tilbehøret som er uten mønster. Minstemor har det som er veldig godt brukt. Nesten-fireåringene kler på seg selv, og pappan kler på minstemor mens han har styringen på hvem som tar på hva. Jeg kan kle på meg selv, uten fare for å bli nedsølt og utsvettet før jeg kommer meg ut døren. Jeg tar på meg linser, pusser tenner, sminker meg samtidig som jeg putter matbokser i sekkene og mine egne sko, og klokka har passert 7.

Nå får jentene på seg skoene som vi lar stå ute i oppgangen siden de er så sølete. Jeg finner frem min nye bestevenn, strollerhooken! Det er en gigantisk karabinkrok, som gjør at jeg kan bære alt av sekker og dresser med en hånd, og har en hånd fri. For er det noe jeg savner i hverdagen er det en ekstra hånd! Med strollerhooken lastet med sekker, min veske over skulderen, og minstemor på den andre armen bærer det ned trappa.

Over veien, gjennom t-banestasjonen, over veien, over torget og til barnehagen. Utrolig hvor mange ganger man kan telle striper, trær, biler og stolper. Supermamma gjør sitt beste for å holde monstermamma i sjakk og mase minst mulig og forhandle mest mulig.

Inn porten i barnehagen, parkere vogna, hekte min gode venn strollerhook av styret, la minstemor få gå selv til døra, og inn i garderoben. Jeg kler av meg min jakke og sko først. En svett mamma er en monstermamma. Finne frem matbokser, følge til bordet, fremstå som rolig og fattet for barnehagepersonalet når vi utveksler noen ord. Klokka begynner nå å nærme seg 7.45. Hvordan i all verden har vi brukt så lang tid til barnehagen? Jeg småløper  til t-banen.

Jeg tar banen, toget og beina fatt og går inn døra på jobb 8.20. På en god dag. Det er litt rart å starte arbeidsdagen med å si god morgen til kollegaene mine når jeg har tross alt vært oppe i mange timer allerede.

Prinsessefisk med pasta

Jentene elsker alt som er rosa. Den store diskusjonen nå er om ting har jentefarge eller guttefarge, og om pappa som er gutt har lov å spise rosa laks? Og om vi som er jenter har lov til å spise den grønne brokkolien. Her måtte mamma og pappa bryte inn og si at det finnes ikke jentefarger og guttefarger i middagen.

Dette er en enkel og kjapp hverdagsmiddag, jeg tror maten var på bordet 15 min etter at pastavannet hadde kokt opp!

250 gr fullkornsspaghetti

4 laksefileter a 125-150 gram

3 ss soyasaus

½ boks creme fraiche

¼ brokkoli

¼ squash

Litt purre

½ rød paprika

En neve grønne erter

Kok opp vann med salt og ha spaghettien i.

Skjær laksefiletene i terninger, finhakk purren, del brokkolien i små buketter, og squash og paprika i små biter.

Varm litt nøytral olje i en stor stekepanne, ha i laksen og rør litt rundt så den får stekeskorpe på alle sidene. Når laksen har stekt ett minutt eller to heller du over soyasaus og noen runder med pepperkverna. Ha grønnsakene i pannen og la det få noen minutter. Ha i et halvt beger creme fraiche og rør rundt.

Hell vannet av spaghettien, skvett litt god olivenolje over, og ha spaghettien i panna med fisken og grønnsakene. Vend det kjapt sammen, kvern litt pepper over, og server med masse parmesan.

Som en liten bisetning kan jeg jo nevne at diskusjonen fortsatte morgenen etter under frokosten:

Mammaaaaaa, vettdu, Rosa er JENTE farge. BLÅ og SVART er guttefarge!
"jahaaa" sier jeg. "Men jeg har på meg svarte sokker, blå bukse og hvit genser. Er jeg gutt da?"
Svaret kommer kjapt; Nei mamma, det er du ikke. For jeg så at du har på deg rosa truse idag!

Så jeg vet ikke helt om jeg vant frem med argumentasjonen min....

Julegave på forskudd!

Jeg er heldig og har en bestemor som er en kløpper med strikkepinnene. Jentene fikk hver sin hjemmestrikkede Mariusgenser i julegave på forskudd. Minstemor er av størrelsen knøtt, så genser i str ett år passer nok i flere år fremover, men den er veldig god å ha når man skal sove lur i vogna si.

Og min mor er en racer på strikkemaskinen, så hun kastet sammen ullbukser til genserene, så nå har vi fantastisk flotte ullsett til hjemmebruk! Modellene var ikke i det mest velvillige hjørnet, så det ble virkelig actionbilder ut av det.

Spaghetti Carbonara (eller pasta med skinke om du vil)

Restene av juleskinke kan helt fint brukes i en spaghetti carbonara! Alle tre jentene spiser som bare det når de får carbonara, så det er en sikker middag å servere når man er alene. Jeg synes pleier å bytte ut en del av kjøttet med squash og sjampinjong, for å få litt mer spenstig smak.

Til en voksen og tre storspistebarn:

ca 400 gram fullkornsspaghetti  kokes al dente

Mens pastaen koker skjærer du følgende i små terninger, og freser det i en stor stekepanne:
300 gram juleskinke
1/2 rødløk
1/4 squash
4 sjampinjonger
noen små buketter brokkoli

I en liten bolle blandes følgende sammen:
1,5 dl matfløte
1 eggeplomme
3 ss revet parmesan
salt & pepper

Slå vannet av pastaen og la den renne av. Sleng pastaen i stekepanna sammen med skinken og grønnsakene, og hell fløteblandingen over. Server med en gang.

Mine jenter spiste seg stappmette, og med en liten skål frukt til barnetv etterpå gikk leggingen lett som en lek.

Nå sitter jeg med bena på bordet og nyter at det er stille, og at ryddingen av kjøkkenet ble gjort på en to tre

Unntaks-logistikk

Jeg er alene med de tre jentene og hunden i to døgn. Logistikken er komplisert nok til hverdags med to voksne hjemme, så det å være alene med tre barn under fire år og en bikkje som må ut, og en jobb man skal passe er  litt av et puslespill. Men med litt planlegging får vi det til:

Mann lufter bikkja 5.30, før han reiser på studietur

Dame står opp med barn når Mann drar kl 6

Dame følger barn i barnehage, drar på jobb

Dame rekker så vidt å jobbe full dag før hun må hjem og lufte hund

Dame løper til barnehagen, henter barn

Dame lager middag til barna

Dame legger tre trøtte barn

Dame lufter hund når barn har sovnet

Dame bretter sammen klesvasken, setter på en ny, og henger denne opp

Dame lager morgendagens middag, slik at det bare er å varme denne opp neste dag

Dame smører matpakkene til dagen etter

Dame sover max to timer sammenhengende mellom hver gang et barn våkner

Dame står opp kl 6

Dame følger barn i barnehage

Dame går hjem og lufter hunden

Dame har grei arbeidsgiver, så hun kan ha hjemmekontor denne dagen

Dame bruker lunsjpausen på å lufte hund

Dame henter i barnehagen

Dame varmer middagen hun lagde klar dagen før

Dame legger tre trøtte barn

Dame smører matpakker

Dame kollapser på sofaen, sovner nok før barna

Dame våkner av at Mann kommer hjem

Dame sender Mann ut med bikkja.

Jeg gleder meg til det er min tur til å være Mann….

(jeg unner han et lite avbrekk, bare så det er sagt altså....)

På kino – Ole Brumm

Vi har ikke tatt skrittet å ta med frøknene på snart fire år på kino før nå. De er rett og slett ikke den typen barn som klarer å sitte stille å se på en skjerm. Men det siste halve året har de plutselig begynt å se på barne-tv og ikke bare forlangt å få det på, og så løpt ut av rommet for å leke krokodiller, prinsesser, leke med koppestellet eller noe annet gammeldags.

Men nå i helgen fikk de prøve seg, og det var en braksuksess! Ikke minst fordi det var kinoens dag, så det sto en stor blå smurf i inngangen til Colosseum og delte ut klemmer. Og da filmen var slutt ble det delt ut gassballonger (lykke! ) Vi raidet kiosken for baconcrisp, sjokolade og drikke, så vi skulle ha nok til halvannen time med bestikkelser. Frøken N satt klistret til stolen hele filmen og jeg fikk rett og slett ikke svar da jeg prøvde å prate litt med henne underveis. Frøken V måtte på do noen ganger, og ta seg en liten tur ut i gangen for å se litt på plakater. Men også hun storkoste seg.

Tomatsuppe med luregrønnsaker, pastastjerner og kyllingkjøttboller

”NAM, dette var god middag!” Sa begge treåringene og langet innpå med to store porsjoner. Helt uvitende om at det skjulte seg med i suppa enn tomat ;)

Enkelt, sunt og mettende, i tillegg til å falle i smak! Kan det bli bedre? Dette er en veldig stor oppskrift, vi var tre voksne og tre barn, og jeg hadde vel ca en liter suppe igjen. Men den egner seg godt til å fryse ned så man har en enkel middag på lur til en annen gang.

Suppe:

½ løk

4 sjalottløk

½ squash

2 store gulrøtter

2 stilker stangselleri

1 paprika uten skinn (jeg bruker 1,5 ss Ajvar i stedet, dette kan fint sløyfes, men det gir god smak)

2 fedd hvitløk

1-2 ss tomatpure

2 bokser hakkede tomater

Suppebuljong  (bruk 2 terninger, eller 2 ss buljong, av typen kylling eller grønnsak)

Salt og pepper

Bladpersille

Pasta (jeg brukte småstjerner)

Alt av grønnsaker finhakkes og freses i nøytral olje i en stor kjele. Når det har fått litt farge rører du inn tomatpure, og heller over boksene med tomat. Hell i en boks med vann. La det småkoke i noen minutter, så tar du stavmikseren og kjører det så glatt som du vil ha suppa. Hell i en liter vann, la det koke opp, og ha i pastaen mens suppa putrer.  

Imens suppa koker opp lager du røra til kyllingkjøttbollene:

Kyllingkjøttboller:

600 gr kyllingkjøttdeig

1 egg

2 ss strøkavring

3ss finhakket bladpersille

Salt&pepper

1 fedd finhakket hvitløk

Bland alt sammen i en kjøkkenbolle til en jevn masse. Ha massen i en brødpose, og klipp av det ene hjørnet. Hold posen over den kokende suppa, og klem ut massen. Bruk en skarp kniv eller saks til å ”klippe av” små boller som faller ned i suppa.

La suppa stå å småkoke til kjøttbollene er møre og pastaen er gjennomkokt. Vær obs på at pastaen trekker til seg mye av væsken, så etterfyll med vann så du får den konsistensen du ønsker på suppa. Smak til med persille, salt, pepper og evt basilikum/oregano eller chili.

Serveres med godt brød

Lille speil på veggen der….

Hvem er mest rosa i landet her?

Frøknene fikk nye ørevarmere da vi var på en liten bytur med bestemor. På t-banen på vei hjem var det ikke så lett å få respons fra lille frøken V. Hun var så travelt opptatt med å beundre det rosa glitteret i vinduet.

Kjapp og lettvint middag?

I går skulle jeg lage middag i en fei, og røsket med meg et glass Sweet & Sour og strimlet svinekjøtt på Kiwi. Ris har vi alltid i husmorhylla. Men det blir jo så lite grønnsaker i et sånt måltid, så jeg gikk innom tyrkern på hjørnet og kjøpte med meg paprika, løk og sopp. Vel hjemme begynner jeg med risen, den tar lengst tid. Så plasserer jeg wokpanna på plata, og skrur på varmen.  Helt automatisk hakker jeg løk, paprika og sopp i mindre biter, går i kjøleskapet og finner en gulrot, og en boks minimais fra matskapet. Plutselig ser jeg at mengden grønnsaker på fjøla har blitt så stor, så jeg tar vekk en del av kjøttet før det havner i panna, og slenger det i en pose i fryseren.

Jeg steker kjøttet i to omganger. Så grønnsakene. Litt og litt, de som tar lengst tid først. Så åpner jeg glasset med ferdig saus (og grønnsaker) og heller over grønnsakene i panna, og legger kjøttet tilbake i panna så det får putre med i noen minutter. Risen er ferdig når sausen er ferdig. Men gikk det virkelig fortere med halvfabrikata?

Dagen før lagde jeg soyamarinert laks stekt i terninger, brokkoli og potet og sellerirotmos. Alt hjemmelaget og fra bunnen. På kortere tid enn halvfabrikatavarianten dagen etter…

En god hjelper i full sving på kjøkkenet

En stille kveldsstund

Med tre tette småtroll og en storebror som er skolegutt er det faste rammer og rutiner som holder hverdagen gående. Uten klokke stopper familien. For at leggingen skal være en hyggelig og (relativt) harmonisk avslutning på dagen må ting gjøres i sin vante rekkefølge. Hva gjør man så når minstemor våkner opp kl 22 og ikke faller til ro igjen?

Pappa er en myk mann og tar henne opp og inn på stua for å roe henne ned, for erfaringen med denne lille frøkna er at det er den beste måten å få henne til å falle til ro igjen. Men minstemor er ikke en baby lenger, og benytter sjansen til å lese dyreboka alene med pappa uten storesøstrene. Hun vet hvordan man skal skru på sjarmen og snurre sine omgivelser rundt lillefingeren. Lille bølle har ikke et voldsomt ordforråd enda, men nok til å tulle med hvem som sier Bæ, Mø, voff og Bø for å få være oppe bare bittelitt ekstra....

Mammakoppen!

Min kjære samboer har mange gode sider. Etter å ha kjent han i 11 år, og bodd sammen i over halvparten av dem er det ikke ofte han overrasker meg. Men til bursdagen min klarte han jammen meg det.

Han er ikke den kreative typen. Har aldri tegnet, sydd eller lekt noe særlig med plastellina. Eller laget julegavene sine selv.

Stor ble derfor overraskelsen når han hadde tatt med seg de tre jentene på Panduro, kjøpt kopp og glassmaling og satt igang. Eneste jeg visste var at jeg måtte ringe før jeg dro fra jobb fredagen før bursdagen min.

Tusen takk kjæresten min, jeg elsker mammakoppen min!

Høstbekledning, en vurdering av HellyHansen overtrekksbukse, Kaxs skalljakke og Reflex høstdress

Nå er det definitivt høst! Snøen har ikke inntatt Oslo enda, men kaldt regn og kraftige vindkast stiller krav til yttertøyet. Jeg googler etter andres erfaringer og meninger om tøy før jeg kjøper, så her er mine erfaringer med tøyet i mellomsesongen (vår og høst).

I våres kjøpte jeg HellyHansen Shelter bukse til tvillingene på 3,5 år. De har vært i hard bruk siden, og kvaliteten er upåklagelig! Buksa har nettingfor, og forsterkninger foran fra litt over kneet og ned, og buksa strammes i livet med strikk og en egen tråd i linningen med stopper. Jentene tar på seg buksene enkelt selv. Kjempeviktig poeng, særlig når man skal kle på tre barn i tillegg til seg selv når man skal ut av døra! Det er nok flere som har fått øynene opp for denne buksen, for den ene har blitt søkk borte i barnehagen, og jeg er ganske sikker på at det er noen som har fått med seg en ekstra hjem siden vi ikke er alene om å ha kjøpt denne modellen. Men vi er så fornøyde med den at vi går for den en gang til. Denne gangen skal jeg navne buksen både foran, bak, utenpå og inni…

Jakkene til HH var såpass mye dyrere enn buksene at jeg valgte å kjøpe noen andre. Valget falt på Kaxs fra Kappahl. De kunne fås i flere farger, men det var neppe veldig overraskende at begge treåringene ønsket seg rosa…. Jakkene holder vinden godt ute, og varmen inne. Men de er ikke så vanntette som jeg skulle ønske meg, men til en hyggelig pris med 30% rabatt slapp jeg billig unna. Og jentene skiller seg lett ut i mengden av barn på lekeplassen. Stor fordel når man har flere barn å holde øye med, men når denne blir for liten kommer jeg nok til å prøve et annet merke.

Ettåringen arver av sine storesøstre, og høstdressen fra Reflex, som jeg kjøpte brukt til tvillingene har holdt seg fin, og holder minstemor varm og tørr.

Mellomlaget er enten ullfrotte (har både Janus og Leketøy sitt, begge er like gode), eller hjemmestrikket ullbukse og ulljakke.

Innerst bruker de ullundertøy. Jeg holder en knapp på Janus sine ulltrøyer pga passformen, litt lange og smale. Longsene deres sklir litt lett ned, så Sefa sine ullstrømpebukser passer best. Sefa har en variant med antiskli under foten i de minste størrelsene, og forsterkning på foten i alle størrelsene, så kvaliteten er veldig god.

Luer har vi i alle former og fasonger, men mangler de gode hjemmestrikkede. Så kanskje jeg skal finne frem strikkepinnene?

En rosa sløyfe

Oktober er rosa sløyfe måned. Jeg var 19 år da jeg første gangen oppdaget en kul i det ene brystet. Jeg var ikke veldig bekymret, men ble tatt på alvor av legen og henvist til mammografi og senere biopsi på sykehuset. Min kul var godartet, men siden den var vond og vokste fikk jeg fjernet kulen.

På kontroll ett år senere var kulen vokst tilbake, og den var fremdeles godartet. Men den var vond, og jeg gikk gjennom en operasjon til og fjernet kulen.

Til tross for dette hadde jeg en god melkeproduksjon, så jeg kunne gi begge tvillingene hovedsakelig morsmelk de 4,5 første månedene, og jeg fullammet minstemor til hun var 6måneder, og delammet til hun var 16 måneder. Jeg hadde noe problemer med forstopping siden en god del av melkegangene var kuttet over, så jeg måtte bruke mye varme kluter til tider og pumpe for å løsne klumpene.

Dette er en veldig personlig ting å legge ut om meg selv, men jeg tenkte mye på om jeg ville være i stand til å amme da jeg var gravid, og jeg fant lite informasjon om temaet da jeg lette. Dersom noen leter etter informasjon håper jeg de finner dette, at det kan bidra til at noen får noen svar.

Ut på tur!

Igår var jeg og en venninne ute å gikk tur i Østmarka. Det er så godt å komme seg ut å gå en skikkelig tur når barna er i seng. Vi er ikke veldig kjent i marka noen av oss, men istedet for å gå på kafe gikk vi til skogs. Vi begynte på Østmarksetra, og skulle gå rundt Nøklevann. Vi kom oss fint frem til Rustadsaga, men som du ser av kartavsnittet under (lånt av google maps) har jeg illustrert hva som skjedde da vi kom dit.

Men vi er da moderne mennesker med duppeditter, IPhone og googlemaps ble hentet frem, og vips var vår blåe prikk på vei mot den røde prikken på parkeringsplassen der vi hadde satt fra oss bilen. Fantastisk!

Skal bare...

Kom da jenter, nå skal vi gå til barnehagen

Jada mamma, jeg skal bare pynte meg ferdig først….

Fra surpomp til blidfis!

Noe av det mest utfordrende med å være mamma til en ettåring er at det er så kort vei mellom lykke og gråt. Det er ikke noe filter, og man kan lese barnet som en åpen bok. Det er mye vilje i en liten kropp og personligheten begynner å bli tydelig, og det er et fantastisk morsomt lite menneske som begynner å vise seg for verden.

Verden går minstemor tvert i mot mange ganger i løpet av en dag, men så skal det så lite til for å snu henne på en femøring. Da hun kom hjem sliten og trøtt på fredag etter en lang uke i barnehagen var verden ganske vond. Men så fikk hun smake på noe hun aldri har fått servert tidligere, pannekaker med blåbærsyltetøy. Pur lykke i form av blåbærbarter.
Makan til blidfis skal du lete lenge etter!

Noen ganger....

Noen ganger må man bare stikke en finger i jorda. Ta det rolig. Puste med magen. Og plutselig finner man en ny turkamerat. Noa het visst den lille krabaten, og han ble med nesten helt hjem. Han fikk ikke bli med inn, men han fikk bo i blomsterbedet utenfor.

Lykken er en husmorhylle!

Selv om jeg ikke er hjemmeværende husmor, så har jeg husmorgenet i meg. Lykken er derfor stor over å ha arvet husmorhyllen som var på kjøkkenet hjemme hos min oldemor, og siden min Grannie. Nå har den kommet hjem til meg, og har fått hedersplassen på veggen ved spisebordet på kjøkkenet.

Monstermamma

Noen ganger kommer monstermamma frem. Hun ligger på lur litt langt nedi magen og spyr eder og galle når lunta er kort og tiden knapp. ”Nå er det nok!” ” Ta av pysjen!” ”Ta på trusa!” ”Skynd deg!” Monstermamma er sjelden i stand til å bruke setninger med mer enn tre ord.

Stort sett klarer supermamma å holde monstermamma i sjakk. Supermamma er mer pedagogisk, hun sier ting som ”nå må du være snill med søsteren din” i stedet for ”ikke slå”, fordi hun har lest at det er enklere for barn å forstå positive vendinger og ordet ”ikke” blir misforstått av små barn. Supermamma sier også ting som ”du som er så stor og flink, kan du ta på deg skoene selv?”, i stedet for å gi treåringen nøyaktig to sekunder på å ta på seg skoene etter å ha blitt kommandert ”ta på sko” tett oppfulgt av ”ikke tull!”. Når treåringen ikke klarer å gjennomføre oppgaven på de tilmålte to sekundene sukker monstermamma demonstrativt og tar på skoene fort og brutalt.

Monstermamma dukker sjelden opp om morningen når man har stått opp når man burde, sovet sånn som man burde, og har matpakkene ferdig smurt i kjøleskapet sånn som man burde. Monstermamma har dårlig tid. Monstermamma har ikke tid til tull.  Monstermamma er sjelden frøknenes skyld, i alle fall om morningen.

Unnskyld jenter, supermamma skal prøve litt hardere å holde monstermamma i sjakk.

Tusle, tasle, tusle, tasle

Små barbente føtter lister seg ut på gangen og bort til døra

Noen øyeblikk senere lister atter et par barnbente barneføtter seg ut på gangen og bort til døra

"Og hva skal du vesle frøken?"

"Jeg trenger bare en tvillingkos!"

Å være en lagspiller....

Det er forferdelig vanskelig å være mamma og pappa og jobbe sammen på lag. Det er det viktigste prinsippet vårt, at vi ikke skal sabotere hverandre og være på lag. Og siden det er det viktigste prinsippet vårt er det også det største konfliktområdet. Hvorfor gjorde du sånn? Hvorfor satte du ikke foten ned? Hvorfor lar du dem slippe unna med den oppførselen?  Og det er så forferdelig vanskelig å ikke gripe inn når man synes den andre forelderen er urimelig i reaksjonen og straffer noe man godt kunne oversett og latt gå under radaren. Det hadde kanskje vært litt lettere om man bare hadde litt mer overskudd?

Er det mulig!

I går skulle jeg ha hjemmekontor siden jeg skulle følge en av frøknene til lege etter lunsj. Fornøyd med å ha fått hele jentebanden ut døra med pappan sin ganske tidlig satte jeg meg til med jobb pc’en ved kjøkkenbordet. Etter en liten stund gikk jeg for å hente strømkabelen, og da oppdaget jeg at strømkabelen lå igjen på jobb. Fillern. Søren.

Batteriet holdt i tre timer, og de siste mailene ble svart på via smarttelefonen. Da hadde jeg to timer igjen til jeg skulle hente frøkna i barnehagen. Og hva gjør man da? Man er lykkelig over å få tømt oppvaskmaskinen, brettet tøy, hengt opp tøy, satt på en ny vask, vasket kjøkkenbordet og benken ordentlig. Også så fort som det gikk når jeg ikke hadde mange gode hjelpere! Jeg fikk til og med tid til å lage meg en skikkelig lunsj og spise den i fred og ro.

Konklusjonen; noenganger er det helt okei å glemme igjen strømkabelen sånn at det bare ble en halv dags jobbing. Selvom det ble litt flaut å ringe sjefen og si ifra....

Hverdagslogistikk

En overtrekksbukse

Ett par brune og rosa Timberland sko

En rød regnbueulljakke

En rosa skalljakke

En rosa sekk på ryggen

En overtrekksbukse

Ett par sølv og rosa Viking sko

En rød regnbueulljakke

En rosa skalljakke

En blå sekk på ryggen

En lilla ulljakke

En rosa høstdress

Ett par røde sko

Løftes opp sammen med en håndveske og en lilla sekk

Ned trappa

Rosa lue på

Rosa sykkelhjelm på

Rosa lue på

Lilla sykkelhjelm på

Rosa lue på

Mørkerosa sykkelhjelm på

Sykkel, sykkelvogn og sykkelsete

Kurs mot barnehagen

Godkjent!

I går fikk jeg innvilget søknaden min om stillingsreduksjon. Og i morges kunne jeg ikke vært mer sikker på at dette er en riktig avgjørelse for familien. Minstemor våknet så altfor tidlig i dag, så jeg tok henne med inn i vår seng og hun sovnet utrolig nok tett inntil meg. En og en halv time senere kom de to store frøknene inn og hoppet opp i sengen vår, og lillesøster våknet med et jubelbrøl og kastet seg rundt halsen på søstrene sine. Så kom hunden også opp og la seg i fotenden.

De to store frøknene sang og koste med minstemor, og lykkefølelsen spredte seg langt inn i mammahjertet. For en fantastisk familie jeg har!

Ingen av barna ville stå opp og vi  kunne ta det litt mer med ro. Vi kunne stå opp, ta tran og juice uten å mase, tannpuss, kle på seg, leke litt og så gå ut døra.

Og jeg slapp å føle på den gnagende følelsen av hvert minutt med somling vil medføre lenger arbeidsdag. For denne fantastiske morningen går av den timen jeg har kuttet ned på arbeidsdagen min!

Struktur og orden...

Ukeshandel har jeg ikke klart å stramme meg opp nok til å gjøre enda, og matkontoen er litt slunken siden det er på slutten av perioden. Så på mandag starter ett nytt og bedre liv.

trur eg...

Men en plan for middagene denne uken har jeg:

Uke 37:

Mandag: kyllingkjøttdeig, diverse grønnsaker og nudler med saus av kokosmelk, ingefær og sweet chili saus
Tirsdag: Den enkle varianten av hjemmelaget lapskaus; frossen lapskausblanding kokt opp med laubærblad og suppebuljong, og tilsatt ferdig stekt og ternet kjøtt fra sommerkoteletter fra fryseren, og flatbrød
Onsdag: Fiskegrateng, poteter og gulrot
Torsdag: Hjemmelaget lasagne (lager den på onsdagen så det bare er å steke den på torsdag)
Fredag: Panert seifilet med ris og ratatoille
Lørdag: skal vi spise borte
Søndag: Da er jeg alene med jentene, så da blir det enklest mulig; fiskepinner, potet og gulrot

Jeg må nesten spørre meg selv

- har jeg blitt voksen når jeg har gått i klasse med en av de politiske kommentatorene til NRK?

Jeg ble ganske overrasket da jeg tidligere denne valgkampen plutselig så min tidligere klassekamerat Anders Jupskås dukke opp i valgsendingen til NRK som fast politisk kommentator.  Gratulerer med en flott jobb Anders!

En stor beslutning er tatt !

Idag har jeg levert søknad om redusert stilling. Ikke så mye, det er bare snakk om 10% reduksjon. Men de 10% utgjør den kritiske timen for å få kabalen til å gå opp. Etter det forrige innlegget mitt om tidsklemmemamma gikk jeg virkelig i tenkeboksen, og både jeg og Sambo ser dette som den beste løsningen for oss som familie.

Vi har til salt i maten selv om jeg går ned i stilling. Jeg prioriterer å spise middag og se barne-tv sammen med barna mine hver dag fremfor å reise på all inclusive på Mallorca hvert år.  Med litt mer tid til hverdagene går kabalen opp med henting og levering, tur med bikkja, middagslaging, alle kan spise samlet rundt bordet, og barne-tv i armkroken. Jeg håper det er de minnene barna mine sitter igjen med fra barndommen sin når de blir voksne, det at både mamma og pappa hadde tid. Selv om pappa sniker seg til en lur på sofaen under barne-tv, så var han der om Kaptein Sabeltann ble for skummel, eller Fantorangen betalte med briller for en hel handlekurv med poteter.  Det satt overraskende langt inne å be om deltid (eller tidsbegrenset stillingsreduksjon i to år, for å fremdeles ha en mulighet til å sprette opp igjen til 100% om det skulle vise seg at dette ikke er en god ordning), men nå er søknaden levert. Så nå er det bare å vente på svaret fra arbeidsgiver.

Tidsklemmemamma....

Tidsklemmemammaen har tatt plassen til permisjonsmammaen. Permisjonsmammaen hadde alltid tid og mulighet (og behov for et mål for turen) til å få unna huslige sysler i løpet av dagen. Men i motsetning til permisjonsmamma lever tidsklemmemamma lever i tiden og forventer effektivitet. Selv om albuene er buttere skal jeg prestere og levere på jobb også.

Selv om man er supermamma enkelte dager, så er nok ”tidsklemmemamma”  den mammaen ungene mine opplever oftest. Dessverre. Jeg har derfor satt meg som mål å stresse mindre på morgenkvisten. Jeg har alltid likt å være tidlig på jobb, så jeg kan få unna oppgaver før kollegaer og hastesaker dukker opp. Men med barn som skal leveres i barnehage må jeg bare omstille hodet mitt på at det ikke lenger er realiteten. Jeg har blitt en av dem som kommer ramlende inn døra klokka fem over åtte. Men jeg har flexitid, så om jeg er der fem over eller fem på har jo strengt tatt veldig lite å si... Dagen får en litt mykere start for oss alle, og jentene skal slippe å få beskjeden om å ta på seg skoa fjorten ganger fordi jeg helst skulle tatt banen som gikk for fem minutter siden. Jeg må bare omstille hodet mitt på at det er en fantastisk gode å ha flexitid, og benytte meg mer av det. Et annet fantastisk gode er hjemmekontor og muligheten til å ta igjen litt jobb på kveldstid. Rammene for å være jobbemamma og bare Mamma er godt tilstede, det er opp til meg å lage strukturen!

Tidsklemmemammaen skulle forresten gjerne vært så strukturert at hun gjorde ukeshandling. Om ukeshandlingen kommer på plass blir det kanskje litt mindre tidsklemme også?

Supermamma (og superpappa)

Noen dager er man supermamma (og superpappa)

Supermamma blir vekket av minstemor rett før klokka 6. Minstemor har rukket å vekke frøken V også, og frøken V får lov å vekke frøken N. Det er pappas bursdag i dag. Supermamma har selvfølgelig hatt med seg de store treåringene sine ut på handletur og kjøpt presang til pappa, så jentene får lov å vekke pappa med presang. Supermamma kler på tre barn mens superpappa går tur med hunden. Supermamma og superpappa er ute av døren rett over klokka 7. Da plasserer superpappa en frøken i sykkelsetet, og to i sykkelvogna og sykler avsted til barnehagen.

Supermamma drar på jobb. Gir konstruktive tilbakemeldinger, løser problemer og går i møter. På ettermiddagen ringer superpappa supermamma og sier at han har hentet frøknene i barnehagen. Supermamma kommer hjem, går innom grønnsaksbutikken for å handle fersk frukt og grønnsaker. Når supermamma har kommet hjem lager middag med en utslitt minstemor på ryggen i formsydd anatomisk riktig bæresele, og en flink frøken-hjelper, mens siste frøken bygger Duplo på stua. Superpappa går tur med hunden. Når superpappa kommer inn fra turen med hunden legger han seg ned på gulvet og leker med Duplo. Deretter setter kjernefamilien seg ned sammen rundt bordet og spiser en hjemmelaget fiskeform med ris til.

Så tar supermamma på seg sko og jakke og småløper til barnehagen for å gå på foreldremøte. Supermamma viser innsikt, og blir valgt til SUrepresentant i barnehagen. Supermamma skynder seg hjem slik at superpappa, som har lagt alle tre frøknene alene mens supermamma var på møte, kan få gå ut å ta en øl og se på fotball sammen med kompisene sine på bursdagen sin.

Så oppdager supermamma at de ikke har brød, så supermamma (som jo ellers alltid er godt forberedt) får ikke smurt matpakkene. Ikke noe problem tenker supermamma, vi har jo selvfølgelig alt som skal til for å lage grove rundstykker i hus. Mens rundstykkedeigen står til heving får supermamma gjort unna treningen sin. Supermamma har nemlig innsett at kroppen har fått sine spor etter å ha satt tre barn til verden, så supermamma trener noen ganger i uken med Jillian. Etter en runde med Jillian på stuegulvet foran Wii'en tar supermamma en velfortjent dusj. Så baker supermamma grove horn med ost og skinke. Mens hornene steker setter supermamma på oppvaskmaskin, bretter tøy, tømmer barnehagesekker, rydder stua for rot som superpappa ikke rakk å rydde før han skulle få en frikveld.

Klokka er nå 21.30 og det lukter deilig nybakt i leiligheten og supermamma kan slenge beina opp og få en liten pust i bakken før hun skal pakke matboksene ferdig og sette dem klare i kjøleskapet slik at neste morgen kan bli like effektiv.

Supermammas grove horn med ost og skinke

750 gram fin sammalt hvete
1 dl havregryn
4-5 ss solsikkekjerner
2 ss linfrø (bløtlegges noen minutter i vann)
25gram gjær
2 ss solsikkeolje
2ss rømme
ca 3 dl lunkent vann

Elt sammen til en litt klissete deig og sett til heving. Del deigen i tre emner, kjevle hvert emne ut til en runding.
Del hver runding i seks, ha en skinkeskive og en osteskive på hver snipp, og rull sammen. Brett endene på rullen litt sammen sånn at ikke all osten renner ut mens de steker.

Stekes på 200 grader i 8-10 minutter, avkjøles på rist under et kjøkkenhåndkle

Hva har det å være mamma gjort med meg?

I dag har jeg lært noe nytt. Eller, det var vel egentlig noe jeg var klar over, og har følt på en stund. Jeg har vanskeligheter med å se folk i øynene mens jeg prater. Jeg tror mye av det ligger i at jeg de siste 3,5årene har hatt minst en unge foran, rundt eller ved siden av meg, så jeg kan ikke gi noen min fulle og udelte oppmerksomhet siden jeg alltid må ha øyne i nakken for å passe på at ikke noe galt skal skje. Jeg lytter mer enn jeg snakker, og albuene har blitt buttere av å få barn. Det er ikke lenger så viktig å ta ordet på møtene og stikke seg frem. Men armene trenger ikke akkurat være limt til kroppen heller, det går jo an å åpne kjeften og ha noen meninger en gang iblant selv om man har blitt mor til tre. Det finnes en mellomting mellom Hjemmeværende Hustru og Tårnfrid.

Så for å utfordre meg selv har jeg har vært på kurs i presentasjonsteknikk. Det å være mamma har vært jobben min mer eller mindre på heltid i snart tre år. Jeg jobbet litt over ett år mellom permisjonene, men det oppleves allikevel som en parentes, fordi jeg var gravid deler av den tiden. Men å stå der, alene foran alle, midt i rommet, og holde på deres oppmerksomhet var overraskende ubehagelig. Det var fryktelig vondt, ubehagelig og uvant å stå foran en forsamling med bare meg selv og fortelle dem noe konstruktivt om noe annet enn det å være mamma.

Vi fikk en dag på oss til å forberede en presentasjon på 10-15 minutter, og temaet var valgfritt. Jeg kunne selvfølgelig snakket om tvillingvogner, barselpermisjoner, arv vs miljø med vinkling på tvillinger. Eller kanskje forskjellen på å få ett barn vs to barn. Barnehagedekning? Importere barnevogn fra utlandet kanskje? Men jeg bestemte meg for å snakke fag, for å få tilbake litt selvtillit i jobben. I går kveld da jeg satt hjemme og finspikket på presentasjonen min kom suget i magen og jeg lurte igrunn på om jeg bare skulle ta en sykt barn dag (for minstemor er jo faktisk litt snørrete….)

Men jeg stilte! Jeg er vel sånn midt på treet fornøyd med det jeg sa, jeg bestemte meg for å droppe manuset og prate fritt i stedet. Og da hoppet jeg over to poenger gitt. Men jeg hadde jobbet mye med strukturen på det jeg skulle si, og det fikk jeg veldig gode tilbakemeldinger på. Hovedmålet mitt med å gå på et sånt kurs var at jeg vil føle meg komfortabel med all oppmerksomheten rettet mot meg. Og det gjorde jeg! Jeg fikk ikke den velkjente rødfargen i ansiktet og på brystet da jeg oppdaget at jeg hadde hoppet over deler av det jeg skulle si og allerede var lagt forbi muligheten til å flette det ubemerksomt inn. Jeg var ikke god nok på å se folk i øynene mens jeg holdt foredraget, men det er neste skritt. Men jeg klarte å se folk i øynene både før og etter jeg kjørte gjennom ”det jeg skulle si” biten, og det er første skritt tilbake til å få armene ut fra kroppen og albuene litt frem.

Den nye hverdagen

I dag starter den nye hverdagen vår for alvor. I mai var jeg tilbake i jobb, etter et par gjesteopptredner i enkelte uker da pappan hadde fri fra studiene sine. For to uker siden ble minstejenta barnehagebarn. Og i dag var det slutt på den lange sommerferien til studenten. Og jeg tar ikke mer ammefri. Hverdagene melder sin ankomst. Hva er vel en bedre måte å markere hverdagene på enn å gå ut å spise, bare oss to?

Den svarte mammasamvittigheten

Det er ofte både høy terskel og lagt til dørstokken for å dra med barna til legen. ”Jeg venter en dag til og ser det an”. Med tre små barn har jeg vært hos fastlegen så ofte det siste året at han vet hvem som er hvem av tvillingene, og hilser på meg med navn når vi passerer hverandre på gata. Men i våres fikk vi oss en skikkelig støkk, hvor ”vi venter og ser det an” endte med en innleggelse på barneavdelingen på sykehuset og en astmadiagnose. Mammasamvittigheten ble kullsvart. At jeg kunne la henne gå så lenge. Men mammahjernen vet jo at det ikke ville blitt stoppet før, det var et virus som forårsaket astmaanfallet, og hun har ikke hatt noe lignende tidligere. Allikevel styrer mammasamvittigheten over mammahjernen.

Ene frøkna klager mye over at hun har vondt. Men hun klager ofte på ting bare for å ha noe å si. Derfor har hun vondt, elsker, liker, liker ikke, kjeder seg, lurer på, kan vi prate om, synes at, tenker at, og tror at ganske ofte. Mange ganger om dagen. ”Jeg har vondt i magen” sier hun ved middagsbordet.- Jada, det har du sikkert. Spis opp middagen din. Hun spiste ikke opp middagen sin, og da ble det heller ikke noe dessert. Ville ikke ha kvelds. Jaja, lille stabeist… Humøret er tilbake neste morgen, men hun somler med skoene, og vi kommer oss til slutt ut døra og til barnehagen. Noen timer senere kommer telefonen fra barnehagen om at frøkna har vondt i magen og er slapp. Mammasamvittigheten blir med en gang grå, og overtar styringen over jobbhjernen. Jobbhjernen ringer pappan og ber han om å hente frøknene i barnehagen. Den ene frøkna er slapp og har tydelig vondt, og har sovnet i vogna. Den kvelden spiser hun ikke, bare sover. ”mamma jeg har vondt i munnen min” sier hun da hun våkner, og noen sekunder senere er omgangssyken er et faktum. Mammasamvittigheten går fra grå til svart. Det neste døgnet blir mammasamvittighten kullsvart ettersom ungen ikke klarer å holde noe som helst nede. Ikke engang et halvt glass vann.

Når hun er frisk igjen begynner mammahjernen å analysere hva som skjedde. Joda, jeg kunne kanskje ha skjønt at hun brygget på ett eller annet. Jeg burde skjønt det. Men med full jobb og noen få dager satt av til syke barn gjennom et helt år er det ikke så lett å holde barnet hjemme bare i tilfelle det er sykt. Men mammahjernen vet at når det er snakk om omgangssyken så skal man holde reglene, barnet skal ikke i barnehage før 2 døgn etter de er symptomfrie. Sånn at ikke andre frøkner skal brygge på noe, og andres mammasamvittigheter trenger å bli like svarte.