Lykken er en husmorhylle!

Selv om jeg ikke er hjemmeværende husmor, så har jeg husmorgenet i meg. Lykken er derfor stor over å ha arvet husmorhyllen som var på kjøkkenet hjemme hos min oldemor, og siden min Grannie. Nå har den kommet hjem til meg, og har fått hedersplassen på veggen ved spisebordet på kjøkkenet.

Monstermamma

Noen ganger kommer monstermamma frem. Hun ligger på lur litt langt nedi magen og spyr eder og galle når lunta er kort og tiden knapp. ”Nå er det nok!” ” Ta av pysjen!” ”Ta på trusa!” ”Skynd deg!” Monstermamma er sjelden i stand til å bruke setninger med mer enn tre ord.

Stort sett klarer supermamma å holde monstermamma i sjakk. Supermamma er mer pedagogisk, hun sier ting som ”nå må du være snill med søsteren din” i stedet for ”ikke slå”, fordi hun har lest at det er enklere for barn å forstå positive vendinger og ordet ”ikke” blir misforstått av små barn. Supermamma sier også ting som ”du som er så stor og flink, kan du ta på deg skoene selv?”, i stedet for å gi treåringen nøyaktig to sekunder på å ta på seg skoene etter å ha blitt kommandert ”ta på sko” tett oppfulgt av ”ikke tull!”. Når treåringen ikke klarer å gjennomføre oppgaven på de tilmålte to sekundene sukker monstermamma demonstrativt og tar på skoene fort og brutalt.

Monstermamma dukker sjelden opp om morningen når man har stått opp når man burde, sovet sånn som man burde, og har matpakkene ferdig smurt i kjøleskapet sånn som man burde. Monstermamma har dårlig tid. Monstermamma har ikke tid til tull.  Monstermamma er sjelden frøknenes skyld, i alle fall om morningen.

Unnskyld jenter, supermamma skal prøve litt hardere å holde monstermamma i sjakk.

Tusle, tasle, tusle, tasle

Små barbente føtter lister seg ut på gangen og bort til døra

Noen øyeblikk senere lister atter et par barnbente barneføtter seg ut på gangen og bort til døra

"Og hva skal du vesle frøken?"

"Jeg trenger bare en tvillingkos!"

Å være en lagspiller....

Det er forferdelig vanskelig å være mamma og pappa og jobbe sammen på lag. Det er det viktigste prinsippet vårt, at vi ikke skal sabotere hverandre og være på lag. Og siden det er det viktigste prinsippet vårt er det også det største konfliktområdet. Hvorfor gjorde du sånn? Hvorfor satte du ikke foten ned? Hvorfor lar du dem slippe unna med den oppførselen?  Og det er så forferdelig vanskelig å ikke gripe inn når man synes den andre forelderen er urimelig i reaksjonen og straffer noe man godt kunne oversett og latt gå under radaren. Det hadde kanskje vært litt lettere om man bare hadde litt mer overskudd?

Er det mulig!

I går skulle jeg ha hjemmekontor siden jeg skulle følge en av frøknene til lege etter lunsj. Fornøyd med å ha fått hele jentebanden ut døra med pappan sin ganske tidlig satte jeg meg til med jobb pc’en ved kjøkkenbordet. Etter en liten stund gikk jeg for å hente strømkabelen, og da oppdaget jeg at strømkabelen lå igjen på jobb. Fillern. Søren.

Batteriet holdt i tre timer, og de siste mailene ble svart på via smarttelefonen. Da hadde jeg to timer igjen til jeg skulle hente frøkna i barnehagen. Og hva gjør man da? Man er lykkelig over å få tømt oppvaskmaskinen, brettet tøy, hengt opp tøy, satt på en ny vask, vasket kjøkkenbordet og benken ordentlig. Også så fort som det gikk når jeg ikke hadde mange gode hjelpere! Jeg fikk til og med tid til å lage meg en skikkelig lunsj og spise den i fred og ro.

Konklusjonen; noenganger er det helt okei å glemme igjen strømkabelen sånn at det bare ble en halv dags jobbing. Selvom det ble litt flaut å ringe sjefen og si ifra....

Hverdagslogistikk

En overtrekksbukse

Ett par brune og rosa Timberland sko

En rød regnbueulljakke

En rosa skalljakke

En rosa sekk på ryggen

En overtrekksbukse

Ett par sølv og rosa Viking sko

En rød regnbueulljakke

En rosa skalljakke

En blå sekk på ryggen

En lilla ulljakke

En rosa høstdress

Ett par røde sko

Løftes opp sammen med en håndveske og en lilla sekk

Ned trappa

Rosa lue på

Rosa sykkelhjelm på

Rosa lue på

Lilla sykkelhjelm på

Rosa lue på

Mørkerosa sykkelhjelm på

Sykkel, sykkelvogn og sykkelsete

Kurs mot barnehagen

Godkjent!

I går fikk jeg innvilget søknaden min om stillingsreduksjon. Og i morges kunne jeg ikke vært mer sikker på at dette er en riktig avgjørelse for familien. Minstemor våknet så altfor tidlig i dag, så jeg tok henne med inn i vår seng og hun sovnet utrolig nok tett inntil meg. En og en halv time senere kom de to store frøknene inn og hoppet opp i sengen vår, og lillesøster våknet med et jubelbrøl og kastet seg rundt halsen på søstrene sine. Så kom hunden også opp og la seg i fotenden.

De to store frøknene sang og koste med minstemor, og lykkefølelsen spredte seg langt inn i mammahjertet. For en fantastisk familie jeg har!

Ingen av barna ville stå opp og vi  kunne ta det litt mer med ro. Vi kunne stå opp, ta tran og juice uten å mase, tannpuss, kle på seg, leke litt og så gå ut døra.

Og jeg slapp å føle på den gnagende følelsen av hvert minutt med somling vil medføre lenger arbeidsdag. For denne fantastiske morningen går av den timen jeg har kuttet ned på arbeidsdagen min!

Struktur og orden...

Ukeshandel har jeg ikke klart å stramme meg opp nok til å gjøre enda, og matkontoen er litt slunken siden det er på slutten av perioden. Så på mandag starter ett nytt og bedre liv.

trur eg...

Men en plan for middagene denne uken har jeg:

Uke 37:

Mandag: kyllingkjøttdeig, diverse grønnsaker og nudler med saus av kokosmelk, ingefær og sweet chili saus
Tirsdag: Den enkle varianten av hjemmelaget lapskaus; frossen lapskausblanding kokt opp med laubærblad og suppebuljong, og tilsatt ferdig stekt og ternet kjøtt fra sommerkoteletter fra fryseren, og flatbrød
Onsdag: Fiskegrateng, poteter og gulrot
Torsdag: Hjemmelaget lasagne (lager den på onsdagen så det bare er å steke den på torsdag)
Fredag: Panert seifilet med ris og ratatoille
Lørdag: skal vi spise borte
Søndag: Da er jeg alene med jentene, så da blir det enklest mulig; fiskepinner, potet og gulrot

Jeg må nesten spørre meg selv

- har jeg blitt voksen når jeg har gått i klasse med en av de politiske kommentatorene til NRK?

Jeg ble ganske overrasket da jeg tidligere denne valgkampen plutselig så min tidligere klassekamerat Anders Jupskås dukke opp i valgsendingen til NRK som fast politisk kommentator.  Gratulerer med en flott jobb Anders!

En stor beslutning er tatt !

Idag har jeg levert søknad om redusert stilling. Ikke så mye, det er bare snakk om 10% reduksjon. Men de 10% utgjør den kritiske timen for å få kabalen til å gå opp. Etter det forrige innlegget mitt om tidsklemmemamma gikk jeg virkelig i tenkeboksen, og både jeg og Sambo ser dette som den beste løsningen for oss som familie.

Vi har til salt i maten selv om jeg går ned i stilling. Jeg prioriterer å spise middag og se barne-tv sammen med barna mine hver dag fremfor å reise på all inclusive på Mallorca hvert år.  Med litt mer tid til hverdagene går kabalen opp med henting og levering, tur med bikkja, middagslaging, alle kan spise samlet rundt bordet, og barne-tv i armkroken. Jeg håper det er de minnene barna mine sitter igjen med fra barndommen sin når de blir voksne, det at både mamma og pappa hadde tid. Selv om pappa sniker seg til en lur på sofaen under barne-tv, så var han der om Kaptein Sabeltann ble for skummel, eller Fantorangen betalte med briller for en hel handlekurv med poteter.  Det satt overraskende langt inne å be om deltid (eller tidsbegrenset stillingsreduksjon i to år, for å fremdeles ha en mulighet til å sprette opp igjen til 100% om det skulle vise seg at dette ikke er en god ordning), men nå er søknaden levert. Så nå er det bare å vente på svaret fra arbeidsgiver.

Tidsklemmemamma....

Tidsklemmemammaen har tatt plassen til permisjonsmammaen. Permisjonsmammaen hadde alltid tid og mulighet (og behov for et mål for turen) til å få unna huslige sysler i løpet av dagen. Men i motsetning til permisjonsmamma lever tidsklemmemamma lever i tiden og forventer effektivitet. Selv om albuene er buttere skal jeg prestere og levere på jobb også.

Selv om man er supermamma enkelte dager, så er nok ”tidsklemmemamma”  den mammaen ungene mine opplever oftest. Dessverre. Jeg har derfor satt meg som mål å stresse mindre på morgenkvisten. Jeg har alltid likt å være tidlig på jobb, så jeg kan få unna oppgaver før kollegaer og hastesaker dukker opp. Men med barn som skal leveres i barnehage må jeg bare omstille hodet mitt på at det ikke lenger er realiteten. Jeg har blitt en av dem som kommer ramlende inn døra klokka fem over åtte. Men jeg har flexitid, så om jeg er der fem over eller fem på har jo strengt tatt veldig lite å si... Dagen får en litt mykere start for oss alle, og jentene skal slippe å få beskjeden om å ta på seg skoa fjorten ganger fordi jeg helst skulle tatt banen som gikk for fem minutter siden. Jeg må bare omstille hodet mitt på at det er en fantastisk gode å ha flexitid, og benytte meg mer av det. Et annet fantastisk gode er hjemmekontor og muligheten til å ta igjen litt jobb på kveldstid. Rammene for å være jobbemamma og bare Mamma er godt tilstede, det er opp til meg å lage strukturen!

Tidsklemmemammaen skulle forresten gjerne vært så strukturert at hun gjorde ukeshandling. Om ukeshandlingen kommer på plass blir det kanskje litt mindre tidsklemme også?

Supermamma (og superpappa)

Noen dager er man supermamma (og superpappa)

Supermamma blir vekket av minstemor rett før klokka 6. Minstemor har rukket å vekke frøken V også, og frøken V får lov å vekke frøken N. Det er pappas bursdag i dag. Supermamma har selvfølgelig hatt med seg de store treåringene sine ut på handletur og kjøpt presang til pappa, så jentene får lov å vekke pappa med presang. Supermamma kler på tre barn mens superpappa går tur med hunden. Supermamma og superpappa er ute av døren rett over klokka 7. Da plasserer superpappa en frøken i sykkelsetet, og to i sykkelvogna og sykler avsted til barnehagen.

Supermamma drar på jobb. Gir konstruktive tilbakemeldinger, løser problemer og går i møter. På ettermiddagen ringer superpappa supermamma og sier at han har hentet frøknene i barnehagen. Supermamma kommer hjem, går innom grønnsaksbutikken for å handle fersk frukt og grønnsaker. Når supermamma har kommet hjem lager middag med en utslitt minstemor på ryggen i formsydd anatomisk riktig bæresele, og en flink frøken-hjelper, mens siste frøken bygger Duplo på stua. Superpappa går tur med hunden. Når superpappa kommer inn fra turen med hunden legger han seg ned på gulvet og leker med Duplo. Deretter setter kjernefamilien seg ned sammen rundt bordet og spiser en hjemmelaget fiskeform med ris til.

Så tar supermamma på seg sko og jakke og småløper til barnehagen for å gå på foreldremøte. Supermamma viser innsikt, og blir valgt til SUrepresentant i barnehagen. Supermamma skynder seg hjem slik at superpappa, som har lagt alle tre frøknene alene mens supermamma var på møte, kan få gå ut å ta en øl og se på fotball sammen med kompisene sine på bursdagen sin.

Så oppdager supermamma at de ikke har brød, så supermamma (som jo ellers alltid er godt forberedt) får ikke smurt matpakkene. Ikke noe problem tenker supermamma, vi har jo selvfølgelig alt som skal til for å lage grove rundstykker i hus. Mens rundstykkedeigen står til heving får supermamma gjort unna treningen sin. Supermamma har nemlig innsett at kroppen har fått sine spor etter å ha satt tre barn til verden, så supermamma trener noen ganger i uken med Jillian. Etter en runde med Jillian på stuegulvet foran Wii'en tar supermamma en velfortjent dusj. Så baker supermamma grove horn med ost og skinke. Mens hornene steker setter supermamma på oppvaskmaskin, bretter tøy, tømmer barnehagesekker, rydder stua for rot som superpappa ikke rakk å rydde før han skulle få en frikveld.

Klokka er nå 21.30 og det lukter deilig nybakt i leiligheten og supermamma kan slenge beina opp og få en liten pust i bakken før hun skal pakke matboksene ferdig og sette dem klare i kjøleskapet slik at neste morgen kan bli like effektiv.

Supermammas grove horn med ost og skinke

750 gram fin sammalt hvete
1 dl havregryn
4-5 ss solsikkekjerner
2 ss linfrø (bløtlegges noen minutter i vann)
25gram gjær
2 ss solsikkeolje
2ss rømme
ca 3 dl lunkent vann

Elt sammen til en litt klissete deig og sett til heving. Del deigen i tre emner, kjevle hvert emne ut til en runding.
Del hver runding i seks, ha en skinkeskive og en osteskive på hver snipp, og rull sammen. Brett endene på rullen litt sammen sånn at ikke all osten renner ut mens de steker.

Stekes på 200 grader i 8-10 minutter, avkjøles på rist under et kjøkkenhåndkle