I går fikk jeg innvilget søknaden min om stillingsreduksjon. Og i morges kunne jeg ikke vært mer sikker på at dette er en riktig avgjørelse for familien. Minstemor våknet så altfor tidlig i dag, så jeg tok henne med inn i vår seng og hun sovnet utrolig nok tett inntil meg. En og en halv time senere kom de to store frøknene inn og hoppet opp i sengen vår, og lillesøster våknet med et jubelbrøl og kastet seg rundt halsen på søstrene sine. Så kom hunden også opp og la seg i fotenden.
De to store frøknene sang og koste med minstemor, og lykkefølelsen spredte seg langt inn i mammahjertet. For en fantastisk familie jeg har!
Ingen av barna ville stå opp og vi kunne ta det litt mer med ro. Vi kunne stå opp, ta tran og juice uten å mase, tannpuss, kle på seg, leke litt og så gå ut døra.
Og jeg slapp å føle på den gnagende følelsen av hvert minutt med somling vil medføre lenger arbeidsdag. For denne fantastiske morningen går av den timen jeg har kuttet ned på arbeidsdagen min!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar