Tidsklemmemammaen har tatt plassen til permisjonsmammaen. Permisjonsmammaen hadde alltid tid og mulighet (og behov for et mål for turen) til å få unna huslige sysler i løpet av dagen. Men i motsetning til permisjonsmamma lever tidsklemmemamma lever i tiden og forventer effektivitet. Selv om albuene er buttere skal jeg prestere og levere på jobb også.
Selv om man er supermamma enkelte dager, så er nok ”tidsklemmemamma” den mammaen ungene mine opplever oftest. Dessverre. Jeg har derfor satt meg som mål å stresse mindre på morgenkvisten. Jeg har alltid likt å være tidlig på jobb, så jeg kan få unna oppgaver før kollegaer og hastesaker dukker opp. Men med barn som skal leveres i barnehage må jeg bare omstille hodet mitt på at det ikke lenger er realiteten. Jeg har blitt en av dem som kommer ramlende inn døra klokka fem over åtte. Men jeg har flexitid, så om jeg er der fem over eller fem på har jo strengt tatt veldig lite å si... Dagen får en litt mykere start for oss alle, og jentene skal slippe å få beskjeden om å ta på seg skoa fjorten ganger fordi jeg helst skulle tatt banen som gikk for fem minutter siden. Jeg må bare omstille hodet mitt på at det er en fantastisk gode å ha flexitid, og benytte meg mer av det. Et annet fantastisk gode er hjemmekontor og muligheten til å ta igjen litt jobb på kveldstid. Rammene for å være jobbemamma og bare Mamma er godt tilstede, det er opp til meg å lage strukturen!
Tidsklemmemammaen skulle forresten gjerne vært så strukturert at hun gjorde ukeshandling. Om ukeshandlingen kommer på plass blir det kanskje litt mindre tidsklemme også?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar