Idag har jeg levert søknad om redusert stilling. Ikke så mye, det er bare snakk om 10% reduksjon. Men de 10% utgjør den kritiske timen for å få kabalen til å gå opp. Etter det forrige innlegget mitt om tidsklemmemamma gikk jeg virkelig i tenkeboksen, og både jeg og Sambo ser dette som den beste løsningen for oss som familie.
Vi har til salt i maten selv om jeg går ned i stilling. Jeg prioriterer å spise middag og se barne-tv sammen med barna mine hver dag fremfor å reise på all inclusive på Mallorca hvert år. Med litt mer tid til hverdagene går kabalen opp med henting og levering, tur med bikkja, middagslaging, alle kan spise samlet rundt bordet, og barne-tv i armkroken. Jeg håper det er de minnene barna mine sitter igjen med fra barndommen sin når de blir voksne, det at både mamma og pappa hadde tid. Selv om pappa sniker seg til en lur på sofaen under barne-tv, så var han der om Kaptein Sabeltann ble for skummel, eller Fantorangen betalte med briller for en hel handlekurv med poteter. Det satt overraskende langt inne å be om deltid (eller tidsbegrenset stillingsreduksjon i to år, for å fremdeles ha en mulighet til å sprette opp igjen til 100% om det skulle vise seg at dette ikke er en god ordning), men nå er søknaden levert. Så nå er det bare å vente på svaret fra arbeidsgiver.
Hei, her er en annen tvillingmamma som leser hos deg, og som synes det høres ut som du har tatt en klok avgjørelse! Da blir det mer tid til uthvilt-mammaenn til tidsklemme-sliten-mamma, forhåpentligvis!
SvarSlettTakk for hyggelig kommentar :) magefølelsen sier at dette er en riktig avgjørelse, men er spent på reaksjonene til kollegaene mine.
SvarSlett