Viser innlegg med etiketten Hverdag. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hverdag. Vis alle innlegg

mandag 12. desember 2011

Morgenlogistikk

Bro bro brille, klokka ringer 6. Jeg kan ikke huske sist jeg sov til 11. Men det er ikke så viktig når den ringer, for vi har som regel allerede fått minst ett urolig barn opp i sengen for en halvtimes tid siden. Minst. Den ene av jentene sover så godt at hun ikke vil stå opp. Det ender med ”tvangsoppstandelse”.


På en god dag blir vi alle liggende og slumre et kvarters tid og våkner sammen. På en dårlig dag starter dagen med et brøl.

Vi går inn på kjøkkenet, minstemor får en porsjon grøt, og storesnuppene en brødskive. Nesten-fireåringene skal gå selv til barnehagen, så det gjelder å få opp blodsukkeret for å slippe å bli  monstermamma med monsterbarn som uler som sirener og bæres under armen til barnehagen. Jeg smører matpakker. Pappan spiser sammen med barna, og står for det daglige tran og juice ritualet med høytidelig utvelgelse av skje og prioritering av rekkefølgen mellom jentene.

Så er det inn på badet. Badet er sånn ca 1,5x1,5 meter og inneholder potte, vaskemaskin,  dusjkabinett og håndvask samt benk med plass til tre barn når de skal pusse tennene, og det holder 25 varmegrader. Takk og lov er doen på et rom for seg selv! Tre barn skal kle på seg her inne ved hjelp av en voksen (pappan har nå tatt med seg bikkja ut på morgenturen). Nå som det er vinter vil ikke jentene  skifte andre steder enn det varme badet, og jeg skjønner dem godt. Nesten-fireåringene kler på seg det meste selv. Ettåringen vil gjerne klare selv. Jeg blir svett og stanger hodet i vasken.

Etter noen diskusjoner om de er rosa nok i tøyet, og hvorfor hårbørsten er svart, hvem som får bruke hvilken hårspenne, og hvem som klarer å spytte ut tannkremen (tvillinger har nemlig ikke bestandig tilegnet seg de samme ferdighetene til en hver tid…) er det på tide å forlate badet. Det er som regel nå, etter at de har fått utlevert hver sin fluortablett allerede er stappet i munnen, at jeg kommer på at minstemor ikke har fått astmamedisinen sin. Den skal hun helst ha FØR tannpussen. Shit au. Medisin gis, og det er ikke bare den ene typen, siden det er vinter. Den ene av nesten fireåringene hyler nå fordi hun fikk litt vann på sokken. Den andre hyler. Hvorfor aner jeg ikke. Det er så mye bråk på 2,25 kvm badet at jeg ikke har plass til noen forklaring i hodet. Pappan kommer inn fra turen med bikkja og lurer på hva alt bråket skyldes.

Ut av badet. Legger en lilla vinterdress i hver sin ende av gangen. Den rosa dressen til minstemor på midten. Finner frem luer, votter og refleksvester fra kurven. Hun som har mønster på dressen har mønster på lua og merker på vottene sine. Hun som ikke har mønster på dressen har også det tilbehøret som er uten mønster. Minstemor har det som er veldig godt brukt. Nesten-fireåringene kler på seg selv, og pappan kler på minstemor mens han har styringen på hvem som tar på hva. Jeg kan kle på meg selv, uten fare for å bli nedsølt og utsvettet før jeg kommer meg ut døren. Jeg tar på meg linser, pusser tenner, sminker meg samtidig som jeg putter matbokser i sekkene og mine egne sko, og klokka har passert 7.

Nå får jentene på seg skoene som vi lar stå ute i oppgangen siden de er så sølete. Jeg finner frem min nye bestevenn, strollerhooken! Det er en gigantisk karabinkrok, som gjør at jeg kan bære alt av sekker og dresser med en hånd, og har en hånd fri. For er det noe jeg savner i hverdagen er det en ekstra hånd! Med strollerhooken lastet med sekker, min veske over skulderen, og minstemor på den andre armen bærer det ned trappa.




Over veien, gjennom t-banestasjonen, over veien, over torget og til barnehagen. Utrolig hvor mange ganger man kan telle striper, trær, biler og stolper. Supermamma gjør sitt beste for å holde monstermamma i sjakk og mase minst mulig og forhandle mest mulig.

Inn porten i barnehagen, parkere vogna, hekte min gode venn strollerhook av styret, la minstemor få gå selv til døra, og inn i garderoben. Jeg kler av meg min jakke og sko først. En svett mamma er en monstermamma. Finne frem matbokser, følge til bordet, fremstå som rolig og fattet for barnehagepersonalet når vi utveksler noen ord. Klokka begynner nå å nærme seg 7.45. Hvordan i all verden har vi brukt så lang tid til barnehagen? Jeg småløper  til t-banen.

Jeg tar banen, toget og beina fatt og går inn døra på jobb 8.20. På en god dag. Det er litt rart å starte arbeidsdagen med å si god morgen til kollegaene mine når jeg har tross alt vært oppe i mange timer allerede.

onsdag 23. november 2011

Unntaks-logistikk

Jeg er alene med de tre jentene og hunden i to døgn. Logistikken er komplisert nok til hverdags med to voksne hjemme, så det å være alene med tre barn under fire år og en bikkje som må ut, og en jobb man skal passe er  litt av et puslespill. Men med litt planlegging får vi det til:

Mann lufter bikkja 5.30, før han reiser på studietur
Dame står opp med barn når Mann drar kl 6
Dame følger barn i barnehage, drar på jobb
Dame rekker så vidt å jobbe full dag før hun må hjem og lufte hund
Dame løper til barnehagen, henter barn
Dame lager middag til barna
Dame legger tre trøtte barn
Dame lufter hund når barn har sovnet
Dame bretter sammen klesvasken, setter på en ny, og henger denne opp
Dame lager morgendagens middag, slik at det bare er å varme denne opp neste dag
Dame smører matpakkene til dagen etter
Dame sover max to timer sammenhengende mellom hver gang et barn våkner

Dame står opp kl 6
Dame følger barn i barnehage
Dame går hjem og lufter hunden
Dame har grei arbeidsgiver, så hun kan ha hjemmekontor denne dagen
Dame bruker lunsjpausen på å lufte hund
Dame henter i barnehagen
Dame varmer middagen hun lagde klar dagen før
Dame legger tre trøtte barn
Dame smører matpakker
Dame kollapser på sofaen, sovner nok før barna
Dame våkner av at Mann kommer hjem
Dame sender Mann ut med bikkja.

Jeg gleder meg til det er min tur til å være Mann….




(jeg unner han et lite avbrekk, bare så det er sagt altså....)

onsdag 19. oktober 2011

En stille kveldsstund

Med tre tette småtroll og en storebror som er skolegutt er det faste rammer og rutiner som holder hverdagen gående. Uten klokke stopper familien. For at leggingen skal være en hyggelig og (relativt) harmonisk avslutning på dagen må ting gjøres i sin vante rekkefølge. Hva gjør man så når minstemor våkner opp kl 22 og ikke faller til ro igjen?

Pappa er en myk mann og tar henne opp og inn på stua for å roe henne ned, for erfaringen med denne lille frøkna er at det er den beste måten å få henne til å falle til ro igjen. Men minstemor er ikke en baby lenger, og benytter sjansen til å lese dyreboka alene med pappa uten storesøstrene. Hun vet hvordan man skal skru på sjarmen og snurre sine omgivelser rundt lillefingeren. Lille bølle har ikke et voldsomt ordforråd enda, men nok til å tulle med hvem som sier Bæ, Mø, voff og Bø for å få være oppe bare bittelitt ekstra....


tirsdag 4. oktober 2011

Ut på tur!

Igår var jeg og en venninne ute å gikk tur i Østmarka. Det er så godt å komme seg ut å gå en skikkelig tur når barna er i seng. Vi er ikke veldig kjent i marka noen av oss, men istedet for å gå på kafe gikk vi til skogs. Vi begynte på Østmarksetra, og skulle gå rundt Nøklevann. Vi kom oss fint frem til Rustadsaga, men som du ser av kartavsnittet under (lånt av google maps) har jeg illustrert hva som skjedde da vi kom dit.

Men vi er da moderne mennesker med duppeditter, IPhone og googlemaps ble hentet frem, og vips var vår blåe prikk på vei mot den røde prikken på parkeringsplassen der vi hadde satt fra oss bilen. Fantastisk!


Skal bare...

Kom da jenter, nå skal vi gå til barnehagen


Jada mamma, jeg skal bare pynte meg ferdig først….



mandag 19. september 2011

Hverdagslogistikk

En overtrekksbukse
Ett par brune og rosa Timberland sko
En rød regnbueulljakke
En rosa skalljakke
En rosa sekk på ryggen

En overtrekksbukse
Ett par sølv og rosa Viking sko
En rød regnbueulljakke
En rosa skalljakke
En blå sekk på ryggen

En lilla ulljakke
En rosa høstdress
Ett par røde sko

Løftes opp sammen med en håndveske og en lilla sekk

Ned trappa

Rosa lue på
Rosa sykkelhjelm på

Rosa lue på
Lilla sykkelhjelm på

Rosa lue på
Mørkerosa sykkelhjelm på

Sykkel, sykkelvogn og sykkelsete
Kurs mot barnehagen



fredag 16. september 2011

Godkjent!

I går fikk jeg innvilget søknaden min om stillingsreduksjon. Og i morges kunne jeg ikke vært mer sikker på at dette er en riktig avgjørelse for familien. Minstemor våknet så altfor tidlig i dag, så jeg tok henne med inn i vår seng og hun sovnet utrolig nok tett inntil meg. En og en halv time senere kom de to store frøknene inn og hoppet opp i sengen vår, og lillesøster våknet med et jubelbrøl og kastet seg rundt halsen på søstrene sine. Så kom hunden også opp og la seg i fotenden.

De to store frøknene sang og koste med minstemor, og lykkefølelsen spredte seg langt inn i mammahjertet. For en fantastisk familie jeg har!

Ingen av barna ville stå opp og vi  kunne ta det litt mer med ro. Vi kunne stå opp, ta tran og juice uten å mase, tannpuss, kle på seg, leke litt og så gå ut døra.

Og jeg slapp å føle på den gnagende følelsen av hvert minutt med somling vil medføre lenger arbeidsdag. For denne fantastiske morningen går av den timen jeg har kuttet ned på arbeidsdagen min!

mandag 12. september 2011

En stor beslutning er tatt !

Idag har jeg levert søknad om redusert stilling. Ikke så mye, det er bare snakk om 10% reduksjon. Men de 10% utgjør den kritiske timen for å få kabalen til å gå opp. Etter det forrige innlegget mitt om tidsklemmemamma gikk jeg virkelig i tenkeboksen, og både jeg og Sambo ser dette som den beste løsningen for oss som familie.

Vi har til salt i maten selv om jeg går ned i stilling. Jeg prioriterer å spise middag og se barne-tv sammen med barna mine hver dag fremfor å reise på all inclusive på Mallorca hvert år.  Med litt mer tid til hverdagene går kabalen opp med henting og levering, tur med bikkja, middagslaging, alle kan spise samlet rundt bordet, og barne-tv i armkroken. Jeg håper det er de minnene barna mine sitter igjen med fra barndommen sin når de blir voksne, det at både mamma og pappa hadde tid. Selv om pappa sniker seg til en lur på sofaen under barne-tv, så var han der om Kaptein Sabeltann ble for skummel, eller Fantorangen betalte med briller for en hel handlekurv med poteter.  Det satt overraskende langt inne å be om deltid (eller tidsbegrenset stillingsreduksjon i to år, for å fremdeles ha en mulighet til å sprette opp igjen til 100% om det skulle vise seg at dette ikke er en god ordning), men nå er søknaden levert. Så nå er det bare å vente på svaret fra arbeidsgiver.


mandag 22. august 2011

Den nye hverdagen

I dag starter den nye hverdagen vår for alvor. I mai var jeg tilbake i jobb, etter et par gjesteopptredner i enkelte uker da pappan hadde fri fra studiene sine. For to uker siden ble minstejenta barnehagebarn. Og i dag var det slutt på den lange sommerferien til studenten. Og jeg tar ikke mer ammefri. Hverdagene melder sin ankomst. Hva er vel en bedre måte å markere hverdagene på enn å gå ut å spise, bare oss to?





onsdag 1. juni 2011

Velkommen til en ny hverdag

Da er permisjonstiden over, og en ny hverdag med jobb har startet. Lille minstemor har gått fra å være en liten bylt til å være et lite menneske på ett år.

Det tar litt tid å stille om hodet fra bleieskift, mat og sovetider til analyser, strategier, planer og opplæring. Men jeg merker at det går bedre for hver dag. Snart er jeg rene Tårnfrid


17 Mai 2010



17 Mai 2011