Bro bro brille, klokka ringer 6. Jeg kan ikke huske sist jeg sov til 11. Men det er ikke så viktig når den ringer, for vi har som regel allerede fått minst ett urolig barn opp i sengen for en halvtimes tid siden. Minst. Den ene av jentene sover så godt at hun ikke vil stå opp. Det ender med ”tvangsoppstandelse”.
På en god dag blir vi alle liggende og slumre et kvarters tid og våkner sammen. På en dårlig dag starter dagen med et brøl.
Vi går inn på kjøkkenet, minstemor får en porsjon grøt, og storesnuppene en brødskive. Nesten-fireåringene skal gå selv til barnehagen, så det gjelder å få opp blodsukkeret for å slippe å bli monstermamma med monsterbarn som uler som sirener og bæres under armen til barnehagen. Jeg smører matpakker. Pappan spiser sammen med barna, og står for det daglige tran og juice ritualet med høytidelig utvelgelse av skje og prioritering av rekkefølgen mellom jentene.
Så er det inn på badet. Badet er sånn ca 1,5x1,5 meter og inneholder potte, vaskemaskin, dusjkabinett og håndvask samt benk med plass til tre barn når de skal pusse tennene, og det holder 25 varmegrader. Takk og lov er doen på et rom for seg selv! Tre barn skal kle på seg her inne ved hjelp av en voksen (pappan har nå tatt med seg bikkja ut på morgenturen). Nå som det er vinter vil ikke jentene skifte andre steder enn det varme badet, og jeg skjønner dem godt. Nesten-fireåringene kler på seg det meste selv. Ettåringen vil gjerne klare selv. Jeg blir svett og stanger hodet i vasken.
Etter noen diskusjoner om de er rosa nok i tøyet, og hvorfor hårbørsten er svart, hvem som får bruke hvilken hårspenne, og hvem som klarer å spytte ut tannkremen (tvillinger har nemlig ikke bestandig tilegnet seg de samme ferdighetene til en hver tid…) er det på tide å forlate badet. Det er som regel nå, etter at de har fått utlevert hver sin fluortablett allerede er stappet i munnen, at jeg kommer på at minstemor ikke har fått astmamedisinen sin. Den skal hun helst ha FØR tannpussen. Shit au. Medisin gis, og det er ikke bare den ene typen, siden det er vinter. Den ene av nesten fireåringene hyler nå fordi hun fikk litt vann på sokken. Den andre hyler. Hvorfor aner jeg ikke. Det er så mye bråk på 2,25 kvm badet at jeg ikke har plass til noen forklaring i hodet. Pappan kommer inn fra turen med bikkja og lurer på hva alt bråket skyldes.
Ut av badet. Legger en lilla vinterdress i hver sin ende av gangen. Den rosa dressen til minstemor på midten. Finner frem luer, votter og refleksvester fra kurven. Hun som har mønster på dressen har mønster på lua og merker på vottene sine. Hun som ikke har mønster på dressen har også det tilbehøret som er uten mønster. Minstemor har det som er veldig godt brukt. Nesten-fireåringene kler på seg selv, og pappan kler på minstemor mens han har styringen på hvem som tar på hva. Jeg kan kle på meg selv, uten fare for å bli nedsølt og utsvettet før jeg kommer meg ut døren. Jeg tar på meg linser, pusser tenner, sminker meg samtidig som jeg putter matbokser i sekkene og mine egne sko, og klokka har passert 7.
Nå får jentene på seg skoene som vi lar stå ute i oppgangen siden de er så sølete. Jeg finner frem min nye bestevenn, strollerhooken! Det er en gigantisk karabinkrok, som gjør at jeg kan bære alt av sekker og dresser med en hånd, og har en hånd fri. For er det noe jeg savner i hverdagen er det en ekstra hånd! Med strollerhooken lastet med sekker, min veske over skulderen, og minstemor på den andre armen bærer det ned trappa.
Over veien, gjennom t-banestasjonen, over veien, over torget og til barnehagen. Utrolig hvor mange ganger man kan telle striper, trær, biler og stolper. Supermamma gjør sitt beste for å holde monstermamma i sjakk og mase minst mulig og forhandle mest mulig.
Inn porten i barnehagen, parkere vogna, hekte min gode venn strollerhook av styret, la minstemor få gå selv til døra, og inn i garderoben. Jeg kler av meg min jakke og sko først. En svett mamma er en monstermamma. Finne frem matbokser, følge til bordet, fremstå som rolig og fattet for barnehagepersonalet når vi utveksler noen ord. Klokka begynner nå å nærme seg 7.45. Hvordan i all verden har vi brukt så lang tid til barnehagen? Jeg småløper til t-banen.
Jeg tar banen, toget og beina fatt og går inn døra på jobb 8.20. På en god dag. Det er litt rart å starte arbeidsdagen med å si god morgen til kollegaene mine når jeg har tross alt vært oppe i mange timer allerede.
