Lille speil på veggen der….

Hvem er mest rosa i landet her?

Frøknene fikk nye ørevarmere da vi var på en liten bytur med bestemor. På t-banen på vei hjem var det ikke så lett å få respons fra lille frøken V. Hun var så travelt opptatt med å beundre det rosa glitteret i vinduet.

Kjapp og lettvint middag?

I går skulle jeg lage middag i en fei, og røsket med meg et glass Sweet & Sour og strimlet svinekjøtt på Kiwi. Ris har vi alltid i husmorhylla. Men det blir jo så lite grønnsaker i et sånt måltid, så jeg gikk innom tyrkern på hjørnet og kjøpte med meg paprika, løk og sopp. Vel hjemme begynner jeg med risen, den tar lengst tid. Så plasserer jeg wokpanna på plata, og skrur på varmen.  Helt automatisk hakker jeg løk, paprika og sopp i mindre biter, går i kjøleskapet og finner en gulrot, og en boks minimais fra matskapet. Plutselig ser jeg at mengden grønnsaker på fjøla har blitt så stor, så jeg tar vekk en del av kjøttet før det havner i panna, og slenger det i en pose i fryseren.

Jeg steker kjøttet i to omganger. Så grønnsakene. Litt og litt, de som tar lengst tid først. Så åpner jeg glasset med ferdig saus (og grønnsaker) og heller over grønnsakene i panna, og legger kjøttet tilbake i panna så det får putre med i noen minutter. Risen er ferdig når sausen er ferdig. Men gikk det virkelig fortere med halvfabrikata?

Dagen før lagde jeg soyamarinert laks stekt i terninger, brokkoli og potet og sellerirotmos. Alt hjemmelaget og fra bunnen. På kortere tid enn halvfabrikatavarianten dagen etter…

En god hjelper i full sving på kjøkkenet

En stille kveldsstund

Med tre tette småtroll og en storebror som er skolegutt er det faste rammer og rutiner som holder hverdagen gående. Uten klokke stopper familien. For at leggingen skal være en hyggelig og (relativt) harmonisk avslutning på dagen må ting gjøres i sin vante rekkefølge. Hva gjør man så når minstemor våkner opp kl 22 og ikke faller til ro igjen?

Pappa er en myk mann og tar henne opp og inn på stua for å roe henne ned, for erfaringen med denne lille frøkna er at det er den beste måten å få henne til å falle til ro igjen. Men minstemor er ikke en baby lenger, og benytter sjansen til å lese dyreboka alene med pappa uten storesøstrene. Hun vet hvordan man skal skru på sjarmen og snurre sine omgivelser rundt lillefingeren. Lille bølle har ikke et voldsomt ordforråd enda, men nok til å tulle med hvem som sier Bæ, Mø, voff og Bø for å få være oppe bare bittelitt ekstra....

Mammakoppen!

Min kjære samboer har mange gode sider. Etter å ha kjent han i 11 år, og bodd sammen i over halvparten av dem er det ikke ofte han overrasker meg. Men til bursdagen min klarte han jammen meg det.

Han er ikke den kreative typen. Har aldri tegnet, sydd eller lekt noe særlig med plastellina. Eller laget julegavene sine selv.

Stor ble derfor overraskelsen når han hadde tatt med seg de tre jentene på Panduro, kjøpt kopp og glassmaling og satt igang. Eneste jeg visste var at jeg måtte ringe før jeg dro fra jobb fredagen før bursdagen min.

Tusen takk kjæresten min, jeg elsker mammakoppen min!

Høstbekledning, en vurdering av HellyHansen overtrekksbukse, Kaxs skalljakke og Reflex høstdress

Nå er det definitivt høst! Snøen har ikke inntatt Oslo enda, men kaldt regn og kraftige vindkast stiller krav til yttertøyet. Jeg googler etter andres erfaringer og meninger om tøy før jeg kjøper, så her er mine erfaringer med tøyet i mellomsesongen (vår og høst).

I våres kjøpte jeg HellyHansen Shelter bukse til tvillingene på 3,5 år. De har vært i hard bruk siden, og kvaliteten er upåklagelig! Buksa har nettingfor, og forsterkninger foran fra litt over kneet og ned, og buksa strammes i livet med strikk og en egen tråd i linningen med stopper. Jentene tar på seg buksene enkelt selv. Kjempeviktig poeng, særlig når man skal kle på tre barn i tillegg til seg selv når man skal ut av døra! Det er nok flere som har fått øynene opp for denne buksen, for den ene har blitt søkk borte i barnehagen, og jeg er ganske sikker på at det er noen som har fått med seg en ekstra hjem siden vi ikke er alene om å ha kjøpt denne modellen. Men vi er så fornøyde med den at vi går for den en gang til. Denne gangen skal jeg navne buksen både foran, bak, utenpå og inni…

Jakkene til HH var såpass mye dyrere enn buksene at jeg valgte å kjøpe noen andre. Valget falt på Kaxs fra Kappahl. De kunne fås i flere farger, men det var neppe veldig overraskende at begge treåringene ønsket seg rosa…. Jakkene holder vinden godt ute, og varmen inne. Men de er ikke så vanntette som jeg skulle ønske meg, men til en hyggelig pris med 30% rabatt slapp jeg billig unna. Og jentene skiller seg lett ut i mengden av barn på lekeplassen. Stor fordel når man har flere barn å holde øye med, men når denne blir for liten kommer jeg nok til å prøve et annet merke.

Ettåringen arver av sine storesøstre, og høstdressen fra Reflex, som jeg kjøpte brukt til tvillingene har holdt seg fin, og holder minstemor varm og tørr.

Mellomlaget er enten ullfrotte (har både Janus og Leketøy sitt, begge er like gode), eller hjemmestrikket ullbukse og ulljakke.

Innerst bruker de ullundertøy. Jeg holder en knapp på Janus sine ulltrøyer pga passformen, litt lange og smale. Longsene deres sklir litt lett ned, så Sefa sine ullstrømpebukser passer best. Sefa har en variant med antiskli under foten i de minste størrelsene, og forsterkning på foten i alle størrelsene, så kvaliteten er veldig god.

Luer har vi i alle former og fasonger, men mangler de gode hjemmestrikkede. Så kanskje jeg skal finne frem strikkepinnene?

En rosa sløyfe

Oktober er rosa sløyfe måned. Jeg var 19 år da jeg første gangen oppdaget en kul i det ene brystet. Jeg var ikke veldig bekymret, men ble tatt på alvor av legen og henvist til mammografi og senere biopsi på sykehuset. Min kul var godartet, men siden den var vond og vokste fikk jeg fjernet kulen.

På kontroll ett år senere var kulen vokst tilbake, og den var fremdeles godartet. Men den var vond, og jeg gikk gjennom en operasjon til og fjernet kulen.

Til tross for dette hadde jeg en god melkeproduksjon, så jeg kunne gi begge tvillingene hovedsakelig morsmelk de 4,5 første månedene, og jeg fullammet minstemor til hun var 6måneder, og delammet til hun var 16 måneder. Jeg hadde noe problemer med forstopping siden en god del av melkegangene var kuttet over, så jeg måtte bruke mye varme kluter til tider og pumpe for å løsne klumpene.

Dette er en veldig personlig ting å legge ut om meg selv, men jeg tenkte mye på om jeg ville være i stand til å amme da jeg var gravid, og jeg fant lite informasjon om temaet da jeg lette. Dersom noen leter etter informasjon håper jeg de finner dette, at det kan bidra til at noen får noen svar.

Ut på tur!

Igår var jeg og en venninne ute å gikk tur i Østmarka. Det er så godt å komme seg ut å gå en skikkelig tur når barna er i seng. Vi er ikke veldig kjent i marka noen av oss, men istedet for å gå på kafe gikk vi til skogs. Vi begynte på Østmarksetra, og skulle gå rundt Nøklevann. Vi kom oss fint frem til Rustadsaga, men som du ser av kartavsnittet under (lånt av google maps) har jeg illustrert hva som skjedde da vi kom dit.

Men vi er da moderne mennesker med duppeditter, IPhone og googlemaps ble hentet frem, og vips var vår blåe prikk på vei mot den røde prikken på parkeringsplassen der vi hadde satt fra oss bilen. Fantastisk!

Skal bare...

Kom da jenter, nå skal vi gå til barnehagen

Jada mamma, jeg skal bare pynte meg ferdig først….

Fra surpomp til blidfis!

Noe av det mest utfordrende med å være mamma til en ettåring er at det er så kort vei mellom lykke og gråt. Det er ikke noe filter, og man kan lese barnet som en åpen bok. Det er mye vilje i en liten kropp og personligheten begynner å bli tydelig, og det er et fantastisk morsomt lite menneske som begynner å vise seg for verden.

Verden går minstemor tvert i mot mange ganger i løpet av en dag, men så skal det så lite til for å snu henne på en femøring. Da hun kom hjem sliten og trøtt på fredag etter en lang uke i barnehagen var verden ganske vond. Men så fikk hun smake på noe hun aldri har fått servert tidligere, pannekaker med blåbærsyltetøy. Pur lykke i form av blåbærbarter.
Makan til blidfis skal du lete lenge etter!

Noen ganger....

Noen ganger må man bare stikke en finger i jorda. Ta det rolig. Puste med magen. Og plutselig finner man en ny turkamerat. Noa het visst den lille krabaten, og han ble med nesten helt hjem. Han fikk ikke bli med inn, men han fikk bo i blomsterbedet utenfor.