Noen ganger må man bare stikke en finger i jorda. Ta det rolig. Puste med magen. Og plutselig finner man en ny turkamerat. Noa het visst den lille krabaten, og han ble med nesten helt hjem. Han fikk ikke bli med inn, men han fikk bo i blomsterbedet utenfor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar