Den svarte mammasamvittigheten

Det er ofte både høy terskel og lagt til dørstokken for å dra med barna til legen. ”Jeg venter en dag til og ser det an”. Med tre små barn har jeg vært hos fastlegen så ofte det siste året at han vet hvem som er hvem av tvillingene, og hilser på meg med navn når vi passerer hverandre på gata. Men i våres fikk vi oss en skikkelig støkk, hvor ”vi venter og ser det an” endte med en innleggelse på barneavdelingen på sykehuset og en astmadiagnose. Mammasamvittigheten ble kullsvart. At jeg kunne la henne gå så lenge. Men mammahjernen vet jo at det ikke ville blitt stoppet før, det var et virus som forårsaket astmaanfallet, og hun har ikke hatt noe lignende tidligere. Allikevel styrer mammasamvittigheten over mammahjernen.

Ene frøkna klager mye over at hun har vondt. Men hun klager ofte på ting bare for å ha noe å si. Derfor har hun vondt, elsker, liker, liker ikke, kjeder seg, lurer på, kan vi prate om, synes at, tenker at, og tror at ganske ofte. Mange ganger om dagen. ”Jeg har vondt i magen” sier hun ved middagsbordet.- Jada, det har du sikkert. Spis opp middagen din. Hun spiste ikke opp middagen sin, og da ble det heller ikke noe dessert. Ville ikke ha kvelds. Jaja, lille stabeist… Humøret er tilbake neste morgen, men hun somler med skoene, og vi kommer oss til slutt ut døra og til barnehagen. Noen timer senere kommer telefonen fra barnehagen om at frøkna har vondt i magen og er slapp. Mammasamvittigheten blir med en gang grå, og overtar styringen over jobbhjernen. Jobbhjernen ringer pappan og ber han om å hente frøknene i barnehagen. Den ene frøkna er slapp og har tydelig vondt, og har sovnet i vogna. Den kvelden spiser hun ikke, bare sover. ”mamma jeg har vondt i munnen min” sier hun da hun våkner, og noen sekunder senere er omgangssyken er et faktum. Mammasamvittigheten går fra grå til svart. Det neste døgnet blir mammasamvittighten kullsvart ettersom ungen ikke klarer å holde noe som helst nede. Ikke engang et halvt glass vann.

Når hun er frisk igjen begynner mammahjernen å analysere hva som skjedde. Joda, jeg kunne kanskje ha skjønt at hun brygget på ett eller annet. Jeg burde skjønt det. Men med full jobb og noen få dager satt av til syke barn gjennom et helt år er det ikke så lett å holde barnet hjemme bare i tilfelle det er sykt. Men mammahjernen vet at når det er snakk om omgangssyken så skal man holde reglene, barnet skal ikke i barnehage før 2 døgn etter de er symptomfrie. Sånn at ikke andre frøkner skal brygge på noe, og andres mammasamvittigheter trenger å bli like svarte.