Denne våren har jeg mistet både bestefar og grannie. Og forklart døden for de to tre år gamle frøknene. I tillegg har den barnehagen de skulle ha startet i (men som ikke hadde plass til dem allikevel) blitt påtent og brant ned til grunnen. Og nå det uforståelige angrepet på Oslo og Utøya.
Jentene fikk med seg smellet i Oslo. Vi hørte smellet da vi var på lekeplassen og skyndet oss inn siden vi trodde det var tordenskrall. Så begynte det å ule i sirener. Vi hørte utallige brannbiler, ambulanser og politibiler ule forbi vinduene, og Tour de France ble avbrutt av nyhetssendinger. Vi måtte forklare bildene som kom på tv. Vi kalte det en Ulykke. En bombe hadde eksplodert og laget en Ulykke som ødela mange hus, og mange folk hadde skadet seg. ”Ble folk døde også?” Ja, det ble nok noen som døde, men vi vet ikke enda hvor mange. ”kommer det sykebil og ambulanse” Ja, heldigvis bor vi i Norge og har mange ambulanser og flinke leger. ”Kommer det brannbiler? Brenner det sånn som barnehagen gjorde?” Takk og lov begynte Drømmehagen!
Noen minutter inn i Drømmehagen sjekker jeg nettavisene. Leser om Utøya. Skrekkscenarioet blir verre og verre. Jentene får se barnetv, og så skrur vi av tv’en. En bombe kan jeg finne ord for å forklare. Men ikke det som skjedde på Utøya.
Neste dag gjemmer jeg Aftenposten. De kan ikke lese, men jeg vil ikke at de skal se bildene. De trenger ikke andre bilder enn bilder av ødelagte hus. Treåringene spør, og jeg svarer at nå har de tatt mannen som lagde den Ulykken. Han er i fengsel, og skal aldri gjøre noen vondt igjen. Og ingen er enige i det han gjorde. Man kan ikke lage en sånn Ulykke fordi man er sinna på noen. Noen dager senere er rosemarsjen. Jentene får stå opp og se på tv sammen med oss. Det gjør det lettere å finne svar. ”Hvorfor har de så mange blomster?” ”Hvorfor gråter de?” Og ”Jeg kan se to makne blomster, klarer du det mamma?”
Jeg er så takknemmelig og stolt over at vi i Norge har taklet denne Ulykken sånn som vi har gjort. Med en pause i politiske utspill. Rosemarsj. Samhold. Vi pynter den vakre byen vår med blomster. Til ungdommen.
Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen! Godt valg september 2011!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar